Delta

Oppgave: Hva er rettferdig lønn?

Nedenfor finner du uttalelser fra de største hovedsammenslutningene i arbeidslivet. De svarer på to spørsmål som handler om lønn og lønnsforskjeller.

Bruk svarene i arbeid med spørsmålene under. 

  1. Hvilke faktorer blir nevnt av en eller flere hovedsammenslutninger som rettferdige årsaker til lønnsforskjeller?
  2. Hvilke faktorer blir nevnt av en eller flere hovedsammenslutninger som urimelige årsaker til lønnsforskjeller?
  3. Hvilken hovedsammenslutning er mest tydelig på at lønnsforskjellene i Norge er for store i dag?
  4. Hva mener du? Er lønnsforskjellene vi har i Norge i dag rettferdige?   

 

Hoved-sammen-slutning

Er det for store lønnsforskjeller i Norge i dag?

Hvilke faktorer kan rettferdiggjøre at noen tjener mer enn andre?

LO

Ja, særlig mellom de på topp og de nederst i lønnsfordelingen. Også mellom kvinner og menns gjennomsnitt er avstanden altfor stor til at vi kan si at likestilling i arbeidslivet er på plass.

 

Fra et rettferdssynspunkt er det særlig uheldig at tunge jobber blant annet i servicesektoren lønnes lavt i tillegg til at mange ansatte har utrygge vilkår og at jobben gir belastning på kropp og sjel. Samtidig ser vi at jobber nær de store pengestrømmene, f eks i finanssektoren gir urimelig høy belønning for ganske ordinære prestasjoner.

 

Fra et rettferdssynspunkt må det være kompensasjon for større belastninger når det gjelder tid, intensitet og risikoeksponering.

Også gode prestasjoner for eksempel som følge av ekstra utdanning bør belønnes, men i praksis vet vi at slikt ikke er så lett å måle. Vi må også erkjenne at markedet belønner grupper det er særlig knapphet på.

YS

Lønn er prisen på arbeidskraft, og priser dannes av folks atferd i markeder. Markeder fungerer ulikt. Uregulerte markeder kan gi dårlige utfall som lav aktivitet og ekstreme priser. Arbeidsmarkedet kan ha store lønnsforskjeller.

 

Markeder kan reguleres for å virke bedre. Ofte regulerer myndighetene, men private kan også gjøre det. Fagforeninger utøver privat regulering i arbeidsmarkedet.

Fagforeningene legger et gulv for akseptabelt lønnsnivå. Å løfte i bunnen reduserer forskjellene, som er et resultat av YS’ arbeid.

Utdanning tilfører kunnskap, men er ulønnet. Høyere lønn kan kompensere for lønnstapet, og hvis utdanningen har tilført relevant kunnskap, får arbeidet høyere kvalitet. Det kan rettferdiggjøre høy lønn.

 

Store lønnsforskjeller kan oppfattes som urettferdige. Noen har høy lønn fordi de har en sterk forhandlingsposisjon, gode forbindelser eller nyter overdreven tillit. Ledere kan ta ut mye av overskuddet til seg selv. YS mener overskudd bør deles mellom dem som skaper verdiene.

Unio

Ja og nei. En positiv karakteristika ved Norge i forhold til andre land er små lønnsforskjeller mellom mange yrkesgrupper. Samtidig er det vesentlige skjevheter som ikke er rettferdige. Er det riktig at en med 5 års utdannelse skal tjene det samme som en uten utdannelse for eksempel? For mange yrker er det en realitet. Norge en på denne måten en lav avkastning på utdanning i forhold til andre land.


Lønna for yrkesgruppene som jobber i staten, kommunene, sykehusene (offentlig sektor) er lavere enn i privat sektor selv om de gjør det samme. I tillegg tjener kvinner mindre enn menn.

Vi opplever også en trend der de rikeste tjener mer og mer i forhold til de med minst ressurser.

Unio arbeider for at kompetanse og utdanning skal lønne seg. Har man studert og tilegnet seg kunnskap som er til nytte for bedriften og samfunnet, bør dette verdsettes. I tillegg mener vi at det ansvar en ansatt har – sammen med den innsats og det resultat man oppnår – bør vurderes ved lønnsfastsettelse.

 

Akademik-erne

Når man sammenligner de som tjener aller mest med dem som tjener aller minst vil nok de fleste tenke at dette er urimelig og urettferdig. Men om man ser mer detaljert på det så ser man at man i Norge i dag har en veldig sammenpresset lønnstruktur. Det betyr at de fleste i Norge tjener omtrent det samme uavhengig av utdanning og ansvar. Akademikerne mener at lønnsforskjeller i seg selv ikke er skadelig, så lenge lønnsnivået er anstendig for alle.

 

Slik lønningene er fordelt i Norge i dag så mener vi at forskjellene mellom sektorene i arbeidslivet er et vel så stort problem. For eksempel tjener en ingeniør som jobber i staten eller kommunen langt mindre enn en med samme utdanning og erfaring som jobber i privat sektor. Dersom en sektor over lang tid har mye dårligere lønnsvilkår enn andre sektorer blir det vanskelig å rekruttere flinke folk til å jobbe der.

Det er mange grunner til at noen kan og bør tjene mer enn andre. Som samfunn ønsker vi at mange skal ta høyere utdanning. For å motivere folk til å bruke enda flere år på skolebenken er blant annet forventninger om høyere lønn viktig. Rapporter fra OECD viser at Norge er et av de landene i Europa hvor man har minst avkastning av å studere. Noen mennesker er mer engasjert og tar mer ansvar enn andre i jobben sin. Akademikerne mener det er helt rimelig at de som tar mer ansvar også får høyere lønn.

NHO

Samlet er Norge et av de landene med lavest levekårforskjeller i verden. De fleste vil nok mene at vi har funnet en god balanse mellom lønnsforskjeller og velferdsfordeling.

Lønn er betaling for utført arbeid, og samtidig er lønn den viktigste årsaken til folks velferd. Disse to egenskapene ved lønn trekker i motsatt retning når det gjelder synet på lønnsforskjeller. At en dyktig og rask snekker tjener mer enn en dårlig og sen snekker, vil vel de fleste synes er riktig og rettferdig. Det vil også bidra til at snekkere prøver å gjøre best mulig arbeid. Derimot vil nok flertallet mene at i et samfunn bør man tilstrebe størst mulig likhet i velferd mellom folk. Det kan bidra til et mindre konfliktfylt samfunn.

Denne motsetningen håndteres ved at lønn dannes i markedet, altså ved tilbud og etterspørsel. Det gir lønnsforskjeller, men et effektivt arbeidsliv. Skattesystemet og offentlige ordninger sørger for at velferden blir jevnere fordelt enn det lønnsspredningen tilsier.

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider