Delta
NTB Scanpix

Fordypning: Ulike typer arbeidsledighet

De fleste som mister jobben er nok mest opptatt av hvordan de kan komme seg tilbake i arbeidslivet, samt hvilke problemer deres arbeidsløshet kan føre med seg for dem og deres nærmeste. I samfunnsøkonomien er vi i tillegg interessert i hvilke mekanismer som ligger bak arbeidsledigheten. Akkurat som en lege må vite hvilken sykdom det er snakk om for å igangsette korrekt behandling, må myndighetene finne ut hva ledigheten skyldes for å finne riktig tiltak. Ulike typer arbeidsledighet krever forskjellig behandling.

Årsakene til arbeidsledighet er gjerne sammensatte, men det er vanlig å snakke om fire hovedtyper. 

Konjunkturledighet

Konjunkturledighet eller etterspørselsbestemt ledighet oppstår i økonomiske nedgangstider. I slike perioder faller gjerne etterspørselen etter varer og tjenester, og dette gjør at inntektene til bedriftene reduseres. Kanskje tjener de ikke lenger nok til å dekke lønningene til sine ansatte, og noen ansatte risikerer da å bli permittert, miste jobben eller må godta lønnskutt. Har du mistet jobben, blir du mer sparsommelig med de pengene du har. Da vil du også etterspørre færre varer og tjenester. Dermed havner økonomien i en negativ spiral, som vi sier at er selvforsterkende.

For å begrense skadene av nedgangstider kan myndighetene bruke finanspolitikken for å «få liv» i økonomien igjen. Igangsetting av store byggeprosjekter innenfor vei eller jernbane øker inntektene til de private entreprenørene som får oppdragene. Entreprenørbedriftene må kjøpe inn maskiner og råvarer, og etterspørselen som rettes mot leverandører stiger. For å bygge en vei eller en jernbanestrekning, trengs arbeidere. En arbeider som kommer tilbake i jobb vil kanskje velge å kjøpe den mobiltelefonen hun har utsatt å kjøpe. Da øker omsetningen også i elektrobutikker. På denne måten snus den negative spiralen til en selvforsterkende, positiv spiral.

Myndighetene kan også velge å sette ned skattene for å hjelpe økonomien. Bedrifter og privatpersoner sparer penger, som de i stedet kan bruke på varer og tjenester. I tillegg kan Norges Bank, den norske sentralbanken, bidra ved å bruke pengepolitikken. Det innebærer at rentene i økonomien settes ned. Lave renter gjør det mer fristende å låne penger til for eksempel en ny bil, og bilsalget går opp. I tillegg får folk mer penger å bruke på annet enn renter. På denne måten bidrar også pengepolitikken til å stoppe nedgangstiden.  

Tiltak som skal hjelpe økonomien med å vokse kalles for ekspansiv politikk, og som du har sett kan både finanspolitikken og pengepolitikken være ekspansiv. Vi sier gjerne at ekspansiv politikk gir en snøballeffekt, der økonomien vokser seg større og større etter hvert som «snøballen» begynner å rulle. I norsk økonomi ble ekspansiv finanspolitikk blant annet brukt etter finanskrisen i 2009 og etter oljeprisfallet som begynte i 2014. 

Strukturledighet

Strukturbestemt ledighet oppstår når de som søker arbeid ikke har de ferdighetene og kunnskapene som de ledige stillingene krever. Det har ingenting å si at det er mange ledige legestillinger hvis det ikke er noen legeutdannede arbeidssøkere. Nye produksjonsformer og teknologi kan skape behov for nye typer stillinger, noe som igjen kan føre til at mange mister jobben fordi det ikke lenger er behov for den gamle og utdaterte stillingen de har. Kravene til utdanning og spesialisering er stigende. Derfor må en regne med noe strukturledighet i et samfunn. Økt spesialisering kan også føre til at det blir vanskeligere å skifte yrker uten etterutdanning. Vi sier at det blir mindre mobilitet mellom yrkene.

I tillegg ser vi at flere bedrifter og bransjer flagger ut deler av sine aktiviteter. Dette kan føre til at kompetente mennesker blir gående arbeidsledige, fordi arbeidsplassene forsvinner til lavkostland.

Strukturledigheten er vanskelig å bekjempe, men myndighetene kan sørge for kurs og etterutdanninger slik at det blir lettere å skifte jobb. Det er også mulig å innføre ulike støtteordninger for å stimulere til flytting av arbeidskraft (for eksempel skattelette, fjerning av studiegjeld og så videre) hvis det er ledige stillinger et annet sted i landet. Uansett er stikkordet for å unngå denne type ledighet en solid utdanning, som i tillegg til å gi kunnskaper og ferdigheter gjør arbeidstakerne i stand til å ta mange ulike jobber.

Friksjonsledighet

Når du er ferdig med studier eller skolegang, er det ikke bestandig at den rette jobbmuligheten åpenbarer seg med en gang. Noen ganger kan det ta litt tid før en finner «den rette jobben», eller kanskje bare en jobb i det hele tatt. På samme måte hender det at noen som slutter i en jobb bruker litt tid på å finne seg en ny jobb, selv i situasjoner hvor det finnes ledige stillinger. Denne formen for midlertidig arbeidsledighet kalles friksjonsledighet. Det beste myndighetene kan gjøre for å forhindre friksjonsledighet, er å ha en god arbeidsformidling, slik at arbeidssøkerne lett kan finne ledige stillinger.

Sesongledighet

Ikke alle yrker kan utøves hele året. Derfor vil noen oppleve en midlertid arbeidsledighet. I Norge er det for eksempel problematisk å livnære seg som badevakt i januar, på samme måte som markedet for snowboardinstruktører er noe dårligere i juli enn i desember. Fordi årstidene er markant forskjellige på våre breddegrader, er det ikke unaturlig med en viss grad av sesongledighet, selv om mange selvsagt har flere jobber tilpasset kalenderen.

 

Oppgaver

  1. Hvilke bransjer i Norge vil du si at er mest utsatt for sesongledighet?
  2. Hvordan kan myndighetene motvirke konjunkturledighet?
  3. Hva mener du er det viktigste hjelpemiddelet for å bekjempe strukturledighet?
  4. Kom med tre eksempler på jobber som mer eller mindre har forsvunnet de siste 20 årene, og tre eksempler på nye jobber som har oppstått i samme tidsperiode.
  5. Diskuter påstanden: «Det vil alltid være noe arbeidsledighet i Norge»
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider