Delta

Oppgave: Kampen om fraværsgrensa

Våren 2016 deltok flere tusen norske skoleelever i streik og demonstrasjoner for å protestere mot regjeringens planer om å innføre en fraværsgrense på 10 prosent for å få karakter i fag på videregående skole. Likevel ble fraværsgrensa innført fra høsten 2016. Betyr det at det å bruke aksjonskanalen ikke er særlig effektivt for å få gjennomslag for sitt syn?

Demonstrasjoner og andre former for aksjoner bare er en av flere kanaler for påvirkning. Elevene som var mot benyttet innføring av fraværsgrense benyttet seg av denne kanalen, mens de som ønsket å innføre en slik fraværsgrense brukte andre.

Mediekanalen: Kunnskap er makt

En av de som ønsket fraværsgrensa velkommen var lektor og lærebokforfatter Karl-Eirik Kval. Han skrev i 2014 boka «Det store skolesviket» som tar for seg ulike problemer for læringen i videregående skole. Blant problemene Kval pekte på, var det at mange elever skulket mye og kom ofte for sent, uten at det fikk synlige konsekvenser for eleven. Boka bidro til å skape en debatt om situasjonen i videregående skole i media, som igjen skapte debatt blant politikerne. Blant de som ble overbevist om at det var nødvendig å gjøre endringer i regelverket for å bekjempe skulking, var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Det vi ser her er at mediekanalen ble brukt på en effektiv måte for å gjøre politikerne oppmerksomme på et problem. Men det betyr ikke at alle og enhver vil kunne bruke mediekanalen like effektivt for å fremme sine synspunkter. Lektor Kval hadde både mange år med egne erfaringer å vise til, og hadde samtidig lest seg opp på mye av forskningen rundt skole, som kunne gjengis i boka. Vi ser altså et eksempel på hvordan kunnskap er makt.

Organisasjonskanalen er viktig!

Det var først etter at kunnskapsministeren hadde lagt fram forslaget om fraværsgrense, at elevene, gjennom sin organisasjon, Elevorganisasjonen, kom ordentlig inn i diskusjonen. Forslaget var da ute på høring, det vil si at organisasjoner, grupper og enkeltpersoner som har en mening om et forslag som regjeringen tenker å innføre, får mulighet til å sende inn sine synspunkter. Under høringen sendte Elevorganisasjonen inn sin kritikk av forslaget. Men samtidig var det også mange andre organisasjoner som sendte inn sine synspunkter. Blant de som støttet forslaget, var lærernes organisasjoner, Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Skolenes Landsforbund.

Her ser vi også viktigheten av å organisasjonskanalen. Selv om Karl Eirik Kval som enkeltperson var i stand til å skape debatt og bidra til at et forslag til endringer ble presentert, er det lite trolig at regjeringen ville gått til Stortinget med et forslag til endring i regelverket uten støtte fra viktige organisasjoner som blir berørt av forslaget. Enda mindre sannsynlig at noen av de andre partiene på Stortinget ville støttet det når elevene gjennom sin organisasjon viste så tydelig at de var imot. Siden regjeringen er en mindretallsregjering av Høyre og Frp, trengte regjeringen å få minst ett opposisjonsparti med seg på å støtte det, for at det skulle gå gjennom. De fikk to. Både Ap og Senterpartiet var lenge usikre på om en slik fraværsgrense er lurt, men støttet forslaget da det ble stemt over i Stortinget i juni 2016. 

Fra aksjonskanal til valgkanal

Verken lærernes organisasjoner eller noen andre som støttet regjeringens forslag, organiserte demonstrasjoner eller andre aksjoner for å støtte forslaget, mens Elevorganisasjonen som var imot, gjennomførte store demonstrasjoner mange steder i landet. Men selv om fraværsgrense ble innført fra august 2016, betyr det ikke at demonstrasjonene var til ingen nytte.

Ved å streike og demonstrere viste elevene at de ikke bare er imot fraværsgrensen, men at det er en sak som er virkelig viktig for dem, som de vil fortsette å kjempe for. Det kan ha bidratt til at flere av partiene på Stortinget gikk imot forslaget, inkludert Venstre og Kristelig Folkeparti, som vanligvis er partiene Høyre-Frp-regjeringen får støtte av. Det kan også ha bidratt til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble så usikre at det de var med på å vedta ikke var en varig ordning, men en prøveordning.

Ungdomsorganisasjonen til Ap, AUF, har fortsatt å jobbe mot regelen, og så våren 2017 ut til å få gjennomslag i forslaget til Stortingsvalgprogram for Ap. Også Senterpartiet går nå inn for å endre reglene. Derimot har Venstre, som var imot fraværsgrensa da den ble vedtatt, gått i motsatt retning, og vedtatt på sitt landsmøte å beholde grensa. Det betyr at fraværsregelen vil bli en valgkampsak ved Stortingsvalget i september 2017. Bruk av aksjonskanalen førte altså ikke til gjennomslag direkte, men kan ha bidratt til å skape splittelse mellom partiene, og dermed gjøre at fraværsregelen har blitt en sak som kan bli avgjort gjennom valgkanalen.

 

Oppgaver:

  1. Les om de fire kanalene for påvirkning på side 40-43 i Delta! Hvilke av disse kanalene har blitt benyttet av noen i striden om fraværsgrensa til nå?  
  2. Hva kan forklare at valgkanalen ikke har blitt brukt i denne saken tidligere, og hva kan forklare at den vil være aktuell å bruke i tiden framover?
  3. Les side 44-45 i Delta! Hva er grunnlaget for å hevde at både kunnskap, penger og medlemmer er ressurser som kan bidra til å gi organisasjoner makt i samfunnet?
  4. Hvilke av maktmidlene kunnskap, penger eller medlemmer har hatt mest og minst å si for utfallet av striden om fraværsgrensa så langt?
  5. Hva slags maktmidler, og hvilke kanaler for påvirkning, vil ha mest å si for hvem som vil vinne fram med sitt syn på fraværsgrensa i tiden framover?
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider